10 VANLIGE SPØRSMÅL

1. Hva er forskjellen mellom "fotografiske verk" og "fotografiske bilder" i lov om opphavsrett?

Svar: Da den gamle fotoloven gikk ut i slutten av 1993 og det ble tatt inn fotografier  lov om opphavsrett  lovgiver valgte å dele fotografier i to kategorier; fotografiske verk ( åndsverkloven § 1 ) og fotografiske bilder ( åndsverkloven § 49a ). Fotografiske verk er opphavsrettsbeskyttede verk som sidestilles med andre visuelle kunstverk, filmverk, musikkverk og litterære verk. Fotografiske bilder er beskyttet av opphavsrett i noe mer begrenset grad. I lovforarbeidene kommer det frem at fotografiske bilder er det som finnes i ferie- eller familiealbum, dvs. bilder tatt av hvem som helst. Motsatt betyr dette at fotografiske verk primært er skapt av profesjonelle fotografer. For at et fotografi skal kunne kalles et fotografisk verk, kreves det at to fotografer uavhengig av hverandre ikke har laget identiske fotografier omtrent samtidig. Hvis dette har skjedd, er ikke fotografiene fotografiske verk, men fotografiske bilder.

2. Hvilke rettigheter har fotografen til sine fotografiske verk?

Svar: Fotografen har enerett til sine fotografiske verk samtidig som de er til. Eneretten innebærer at alle andre som ønsker å bruke et fotografisk verk må ha tillatelse fra fotografen. Fotografretten er delt inn i en økonomisk del og en ideell del.

For den økonomiske delen innebærer eneretten at det kun er fotografen som har rett til å ta kopier av, distribuere, overføre eller på annen måte gjøre bildene tilgjengelig for allmennheten.

Den ideelle delen av fotografens opphavsrett innebærer at fotografen har enerett til å endre sitt fotografiske verk eller overføre det til en annen kunstform. Det innebærer også at fotografens navn alltid skal oppgis i forbindelse med hans fotografiske arbeid med mindre det er praktisk eller teknisk umulig og at fotografen kan motsette seg en krenkende endring av fotografiet eller at fotografiet skjer i en krenkende sammenheng.

3. Når kreves samtykke fra personer som er avbildet på fotografier?

Svar: Samtykke fra avbildede personer er normalt nødvendig ved tre forskjellige anledninger;

(a) når fotografiet skal brukes i reklamesammenheng iht  lov om navn og bilde i reklame ,

b) når det gjelder et portrettbilde bestilt av en privatperson i henhold til § 27  lov om opphavsrett . Dersom kunden og den avbildede er forskjellige personer, kreves samtykke fra både kunden og den avbildede. Privatklientens samtykke er alltid nødvendig uavhengig av hvordan fotografiet skal brukes og

c) når fotografiet anses som en personopplysning iht  GDPR  og som på en eller annen måte håndteres digitalt, for eksempel på Internett eller i registre. Da kreves samtykke fra den avbildede eller at det inngås avtale med vedkommende om denne bruken.

Samtykket fra den avbildede, og i den bestilte portrettsaken, også fra klienten, skal være aktivt. Det betyr at personen skal ha blitt spurt og aktivt gitt samtykke. Dersom samtykket gjelder en mindreårig, må alle verger gi sitt samtykke for at det skal være bindende. Det anbefales at samtykket gis skriftlig.

Det kreves ikke samtykke fra gjenlevende dersom personen på bildet er død, med mindre det er et bestilt portrettbilde.

4. Hva gjelder bruken av eldre fotografier?

Svar: I 1994 forsvant fotoloven og fotografier har siden blitt fredet i stedet  lov om opphavsrett . Åndsverkloven deler fotografier i to kategorier; fotografiske bilder og fotografiske verk. Forskjellen mellom disse er at fotografiske bilder typisk finnes i familiealbum eller blant feriebilder, mens fotografiske verk har arbeidshøyde. Etter den gamle fotoloven var «bilder generelt» vernet i 25 år, mens fotografier med «vitenskapelig eller kunstnerisk verdi» hadde og har et vern som tilsvarte åndsverklovens vern for verk, dvs. 70 år fra fotografens dødsår.

Ved bruk av bilder tatt før 1969 og som ikke har vitenskapelig eller kunstnerisk verdi, kreves det ikke lenger tillatelse fra fotografen, da vernetiden er utløpt. Gjeldende vernetid for fotografiske verk er 70 år etter fotografens død og for fotografiske bilder 50 år fra det året bildet ble tatt.

5. Når har du ikke lov til å ta bilder i henhold til svensk lov?

Svar: En tommelfingerregel for fotografering i Sverige er at det alltid er lov. Så er det fire konkrete områder som gjelder fotograferingsforbud eller når det er hindringer for fotografering;

a) Det første området gjelder fotograferingsforbud som kan være gitt for fotografering av verneobjekter. Dette reguleres av verneloven (2010: 305) om vern mot samfunnsviktige anlegg mv. Betydningen av vedtak om verneobjekt og om fotoforbud (eller som det er uttrykt i loven «bildeforbud») er regulert av  7  i denne loven. Av  § 32  det ser ut til at bilder som er tilført ved lovbrudd kan erklæres inndratt.

b) Det andre området gjelder forbud mot fotografering i retten. Det forbudet vises i  i rettsprosessloven  Kapittel 5 § 9 b. Merk at fotograferingsforbudet kun gjelder i selve rettssalen.

c) Den siste begrensningen gjelder fotografering på privat grunn eller grunn der noen har beslutnings- eller beslutningsrett. Denne muligheten for å gi fotograferingsforbud er ikke spesifikt skrevet i lovteksten men følger av en grunneiers rett til sin grunn. Det samme gjelder steder som ikke er å anse som offentlige eller offentlige steder, som skoler, kjøpesentre, passasjerskip etc. I kraft av disse rettighetene som grunneier eller beslutningstaker for et bestemt sted, bestemmer personen selv hvilken virksomhet kan drives på jorda. Utstedelse av fotograferingsforbud kan være et slikt viljeuttrykk fra grunneier eller beslutningstaker.

d) Av  Kapittel 4 6a § straffeloven  det ser ut til at såkalt støtende fotografering ikke er tillatt. Du kan ikke fotografere noen ulovlig, i hemmelighet og som befinner seg i et rom av privat karakter som garderobe, toalett og lignende plass. Alle tre vilkårene må være oppfylt for at støtende fotografering skal være tilgjengelig. Dersom noen av vilkårene mangler, kan det likevel være snakk om trakassering iht  Kapittel 4 straffeloven § 7 .

Det er et par juridiske skrifter om fotografering i lovboken, men disse er de viktigste. Til slutt bør også Lantmäteriets rett til gjennomsyn av flyfoto tatt nevnes, men merk at dette ikke er forbud mot flyfotografering. Det handler i stedet om en begrensning i spredningen av disse bildene gjennom gjennomgangen som Lantmäteriet har rett til å gjøre. I noen tilfeller må du søke  spredningstilstand  for fotografier og bevegelige bilder.

6. Kan hus og bygninger fotograferes uten tillatelse?

Svar: Fotografering av bygninger, enten offentlige eller private, er tillatt ved lov så lenge fotografen er på offentlig sted. Fotografiene kan deretter brukes i trykksaker og andre todimensjonale former. Det kreves altså ikke tillatelse fra eier av bygg for å fotografere bygget. Tillatelse kreves først når fotografen går inn på grunneiers grunn, dvs. privat eiendom.

Når det gjelder interiørbilder er det tillatt å fotografere uten tillatelse i innganger til offentlige bygg eller trapperom som er tilgjengelig for alle. Å fotografere interiøret i private hus krever imidlertid tillatelse fordi fotografen da befinner seg på privat grunn.

7. Når skal fotografens navn oppgis?

Svar: Fotografens navn skal alltid oppgis i forbindelse med fotografiet med mindre det er praktisk eller teknisk umulig. Denne regelen om fotografens ideelle opphavsrett er obligatorisk og kan føre til ansvar dersom den ikke respekteres.

8. Har en klient eller klient automatisk overtatt rettighetene fra fotografen til bildene?

Svar: Nei, den såkalte klientregelen som innebar en slik automatisk rettighetsoverføring til en klient og som gjaldt etter gammel fotolov opphørte ved innføring av fotografier i  lov om opphavsrett  i 1994. I dag oppstår det en enerett for fotografiene av fotografen selv. Dette betyr at en oppdragsgiver eller oppdragsgiver alltid må ha tillatelse eller avtale med fotografen, spesielt om hvordan bildene kan brukes.

9. Hvilke rettigheter har en ansatt fotograf til bilder tatt i arbeidsforholdet?

Svar: I følge åndsverkloven likestilles ansatte forfattere med frilansforfattere, noe som betyr at begge typer forfattere har rett til det som skapes. Bruk av annen, for eksempel arbeidsgivers, må derfor avtales med forfatteren. Dersom dette ikke skjer og opprettelsen ikke er en del av arbeidsforholdet, har arbeidsgiver overhodet ingen rett til å bruke arbeidstakerens opprettede verk uten tillatelse.

Er det slik at fotografering inngår som ledd i arbeidsforhold, men at arbeidsgivers bruksrett ikke er særskilt regulert i avtalen, gjelder følgende prinsipp iht.  forberedende arbeidrettspraksis  og lære; arbeidsgiver har rett til å bruke det arbeidstakeren har skapt i arbeidstiden gjennom arbeidsforholdet i sin «vanlige virksomhet». Dette betyr at arbeidsgiver dermed har rett til å bruke fotografiene i virksomheten som arbeidsgiver normalt driver. Det er imidlertid ikke en selvfølge at arbeidsgiver har rett til å videreselge fotografiene eller la noen utenforstående bruke fotografiene uten opphavsmannens tillatelse. Det er altså bare dersom slik virksomhet normalt drives av arbeidsgiver at slik bruk kan finne sted.

Endelig er det alltid fotografens rett til å bli navngitt i forbindelse med arbeidsgivers bruk av fotografiene. Denne navneretten kan dermed ikke overføres til arbeidsgiver, da det dreier seg om en ufravikelig rett for opphavsmannen!

10. Når kreves det fotograftillatelse for å bruke fotografier?

Svar: Hovedregelen er at når fotografier skal brukes til andre formål enn rent private, kreves det alltid tillatelse fra fotograf. Dersom det lages kopier i analog eller digital form til private formål, kreves det imidlertid ikke tillatelse, så lenge modellen er lovlig og antall eksemplarer ikke overstiger ett eller noen få.

Fra hovedregelen om tillatelse er det en rekke såkalte begrensninger i fotografens enerett som fremgår av  av åndsverkloven  Kapittel 2. Restriksjonene er begrenset til visse typer bruk eller gjelder for visse kategorier av brukere. En begrensning innebærer vanligvis at tillatelse ikke må innhentes fra fotografen og at fotografen ikke har krav på noen kompensasjon for bruken. Eksempler på restriksjoner er når fotografier gjengis i vitenskapelige fremstillinger som ikke er produsert med vinning, for gjengivelse av fotografi i en kritisk fremstilling som foregår i analog form eller til massemediebruk i forbindelse med et dagsarrangement. Merk at når du ønsker å støtte din bruk på en begrensning, skal fotografens navn alltid oppgis med mindre det er praktisk eller teknisk umulig.

Kilde: https://www.sfoto.se/juridik/tio-fragor-om-lag-och-ratt/